Instant portrettfotografering med Kamelia Javadi!

Instant 8 x 10 portretter! Dette var en portrettfotografering som krevde et tett samarbeid mellom meg og nydelige Kamelia. Vi brukte laaang tid og tok mange testbilder underveis, både med speilrerfleks-kamera og på mobilen. Til shooten hadde vi tre eksponeringer – det vil si tre negativer med tre positiver. Hvert bilde er laget for hånd med høye materialkostnader, og nettopp derfor det er så viktig å ta testbilder. Slik jobber vi oss sakte, men sikkert fram mot det endelig store bildet. Hvilken vinkel skulle vi ha? Og med hvilke farger og ikke minst hva slags type lys? Hva slags utrykk og stil ønsket Kamelia seg? Når du har tre dyre sjanser står mye på spill!

Første runde – et blikk tilbake på portrettfotografering fra århundreskiftet

Det første bildet vi tok var det i sort/hvitt, inspirert av portretter fra århundreskiftet. Om noen spør meg om hva jeg liker best, sort/hvitt eller farge svarer jeg nok farge. Men når det kommer til Polaroid-bildene er jeg like forelsket i sort/hvitt filmen som i den i farge. For den «lever» og endrer seg over tid, og går fra sort/hvitt til sepia-toner. Det er ganske stilig. Historiske portretter er selvsagt alltid i sort hvitt. Da brukte man ofte også så kalte «profil-portretter.» Til og med sammen i grupper satt de pussig nok vendt i motsatte profil-retninger.

Rundt århundreskiftet brukte de også storformat-kameraer, og det er ikke rart at mennesker fra den viktorianske tidsepoken ser anspente ut – de måtte sitte stille veldig lenge!

Portrettet i vinduet

Heldigvis er Polaroid-filmen mere lys-sensitiv enn materialet de brukte før slik at Kamelia ikke trengte å sitte stille så lenge. Jeg trakk ganske enkelt kun alle gardiner til siden og plasserte Kamelia rett ved vinduet. Jeg ba henne vende ansiktet mot lyset, slik at hun ble eksponert med enkelt vindus-lys.

Siden dette lyset kun kommer fra en side fungerer det litt som en malerpensel og skyggelegger deler av ansiktet og bakgrunnen.

Når vi så det ferdige portrettet var den lyssettingen forventet, men det som ble en overraskelse var hvordan ansiktet nesten virket svevende. Og hvorfor gjorde det det? Fordi film-holderen viste seg å ikke være 100 prosent lystett. Det var en lys-lekkasje under halsen hennes, noe som gjorde portrettet enda mer utvasket og gammeldags.

Farge Finalen

Farge-delen av portrett-fotograferingen skulle være motsatt. Da trakk vi alle gardiner for og brukte ulike former for fargede lyskilder. Kamelia satt da direkte vendt mot linsen. Ofte kan det være lurt å starte en portrettfotografering med et profil-bilde, for så på det andre portrettet vende personen mot kamera.Å ha blikk-kontakt med linsen krever litt mer. Derfor kan det være lurt allerede å ha tatt et bilde, slik at man er blitt litt varm i trøya.

Polaroid-portrettene er en sakte, krevende og «hands-on» prosess der mange ting både kan og ofte tar uventede veier.

 

Det er en del av den egne estetikken, sjarmen og prosessen som en bare må omfavne med åpent hjerte og sinn. Spenningen når en skal avdekke hvert bilde er alltid like stor!

Det motsatte av mobilbilder

Jeg pleier å si at storformat Polaroid-portretter er det totalt motsatte av raske mobilbilder. Da har du bare en sjanse og det er fokus på det uventende, u-perfekte og unike. Det handler om tilstedeværelse, samarbeid, kontakt og håndverk isteden for flaks og mange valg. Det er mye jobb med hvert bilde som blir unikt. Derfor er det alltid like nervepirrende og gøy når maskinen piper (uler) og vi kan se bildet komme til liv!

Nysgjerrig?

Vil du lese mere om den håndlagde Polaroid filmen, ta gjerne en kikk her

Vil du lese mere om den unike prosessen, ta gjerne en kikk her