Den analoge renessansen

Cinestill er en unik film som har kommet de siste årene. Noe som er et aldri så lite mirakel! Tenk, etter at så mange filmer gikk ut av produksjon da digitaliseringen av fotografi kom. Men analog fotografering har nå fått en renessanse. Både hos unge fotografer og gamle som vender tilbake. Og for de som elsker det uperfekte, det overraskende, lo-fi og stemningsfulle som den analoge verden tilbyr, er Cinestill (i mine øyne) det perfekte valget.

Cinestill, egentlig ment for cinema

Cinestill blir laget fra samme Kodak-film som mange kjente filmfotografer bruker (cinematographer, derav navnet). Den er brukt i mange store filmer av blant annet Quentin Tarantino, Wes Anderson, og Martin Scorsese. Cinestill films (som selger filmen) omgjør den til en stillbildefilm ved å fjerne remjet-backingen på Kodak-filmen, slik at den nå kan fremkalles i vanlig C-41-bad. Og det er nettopp gjennom å fjerne denne spesielle backingen at filmen får de karakteristiske røde “gloriene” rundt lamper og lykter.

Cinestill kommer i dag i to versjoner: Cinestill50d, en dagslys versjon med lav iso, og Cinestill800t. Den siste er en tungstenbalansert versjon med høy iso for svakt lys. Særlig denne varianten er populær, og blir fort utsolgt.

Fargelegger den blå timen

Her forleden slo det meg: Jeg tror faktisk at Cinestill800t er min favoritt av alle filmer! Jeg elsker å fotografere i svakt lys, og jeg elsker den blå timen. Noe som Cinestill800t passer perfekt til. For i og med at filmen allerede er blålig (på grunn av tungstenbalansen), viser den blåtimen enda mere poetisk, blå og stille.